What a great start of the week

For augeblikket sitter eg paa skulen i studietimen min og burde gjere noko anna enn aa blogge. Er ikkje motivert til lekser no, saa nei trur ikkje det. Har Gavrilo Princip framfoering i American History i dag i 6 time. Skulle egentlig framfoere PowerPoint Presentasjonen om han paa onsdag men fekk ikkje tid til alle saa maa gjere det i dag. Btw, Gavrilo Princip var han som drepte den Austeriske og "Hungariske" Archiduke'en Franz Ferdinand. Slemme mann, fekk berre 20 aar i fengsel fordi han var for ung til lengre straff. Det skal ikkje vere enkelt.

I dag tidlig kjoerte bussen forbi uten meg og Kali saa vi maatte bli kjoert til skulen av Linda. Eg syns bussen burde ha bjeller, selvfoelgelig berre naar den kjoerer fobi huset vaart. Hadde vore utrulig irriterande om den hadde "bjella" paa kvart hus. Hadde sett fram til en busstur med musikk, pappa sin sang, "The Fjord", men faar hoere den i kveld og i morra tidlig istedenfor. Daa eg satt meg i bilen til skulen sa eg til Kali: "What a great start of the day" (ironisk). Ho svarte: "Yah, and it's Monday, the first day of the week". Denna veka gaar sikkert rett vest berre fordi vi mista bussen i dag.

Eg har paa meg turkis t-skjorte paa bildet. I morra er den foerste Basketball kampen min. Eg veit ikkje om eg skal spille, har ikkje saa veldig lyst. Foeler meg ikkje saa god enda, og det er ein veldig forvirrande sport. Eg husker daa eg spelte fotball i lille Norge, vi laerte ikkje noke teknisk og om korleis vi skulle gaa fram paa bana liksom, "Du springe der saa kjem du inn her og sentrer til ho som skyter ballen i maal". Her er det tekniske nesten det einaste vi laerer. Eg er 5. min jobb er aa springe til den andre sida til mitt "merke" og springe tilbake, den andre gangen eg springe skal eg krysse over bana, nokon sentrer meg ballen og eg bommer paa korga som vanlig, og folk seier "Good Job!" Naar vi spiller veit alle noeyaktig kva dei skal gjere. Taktikk, taktikk, taktikk. Det er forresten trening i dag fra 3.15 - 5.15. Haaper eg husker kombinasjonen paa laasen min saa eg kan trene med treningstoey og sko i dag!

Black Friday og norsk flagg under puta!

Kall meg overtroisk, men eg sover med eit norske-flagget under puta. Eg har det veldig bra, trenge ikkje seie det på andre måter, det enkle er ofte det beste som Rema 1000 seier. Gosh, det er ikkje Rema 1000 her. Når eg tenker meg om, kven treng Rema 1000 når man har Walmart og alle dei andre butikkane med millioner av varer? I<3 it here -hehe. Og no er valuta kursen til dollar rundt 5,5 også. I dag på Black Friday har eg blitt ferdig med julepresangane, og handla frå 3am til 11am!

Eg var med Annika vertsmora hennar, søstra til vertsmora og venninna hennas igjen til Rochester. Sto opp klokka 1.15 for å gjere meg klar. La meg 8 i går kveld, sov i 2 timer, vokna og var våken i ein time og sov 2 timer til så var det avgarde! Det var super kjekt. Vi kjørte fra stor butikk med salg til stor butikk med salg. A bunch of great deals! Først kjørte vi til Old Navy, ein klesbutikk. Der var det så lang kø og så kaldt i køen at vi kjørte vidare til Target. Uttafor Target var det Crazy! Folk stod i kø når vi kom, og vi inkludert mange andre orka ikkje stille oss i kø, så vi venta uttafor over veien og når dei begynte å sleppe folk inn i butikken gjekk vi bort til dei andre. Folk skreik og så til alle dei utolmodige late sjelene at vi fekk vertfall ikkje sleppe inn før heile køen var komt inn. Det var noken som prøvde å snike seg inn i køen og ei dame gjekk bananas! Ho skreik til vakten som passa på at ingen sneik: "Hey this man here has to get out of the line, we have been standing here for 3 hours, he has to go now!!" Ho skreik dette imens ho skubba mannen som sneik ut av køen. Heilt villt. Eg veit ikkje om eg har sagt det før men i fjor var det ein mann oppe ved Minneapolis som var trampa i hel utanfor Walmart på Black Friday. Alt folk gjer for billigsalg, det skulle ikkje vert lov.

Anyways, eg handla nesten noke i kvar butikk vi var på. Korigering: Eg handla noke i neste kvar stor butikk vi var på. Såg over kviteringane mine ista, det var 11 butikker det + mat. Åt Tacobell til frukost klokka 8, nam nam. Vi var på Target, Shopko, FleetFarm, Dollar Tree, JcPenny, Mays's, Minnesota, Bath and Body Shop, Michaels, The Home Depot, Lowes, Herberger's. Det eg kjøpte til meg sjølv var Sko (Finaly, det var på tide), sånn foundation greie, og en til sportsbh (etter som vi har basketball trening nesten kvar dag no). Ingen klede, berre julepresanger. For meg så kunne det vore juleafta i morra, I'm ready! I love Christmas. Har vore glad i heile dag. Det hadde ikkje gjort noke om eg hadde fått ein eple til jul, det er mykje, mykje kjekkare å gi enn å få. Er dokke ikkje enig? Gash, den beste tida er juletida!

Dokke lurer sikkert på kor mykje eg brukte av peng i dag. Ei stund var eg virkelig bekymra eg også. Hadde ikkje kontroll, og har aldri følt det sånn før så det var virkelig skummelt. Eg kom opp i 230-40 dollar, dokke aner ikkje kor mykje eg fekk for pengane (høres kanskje ut som eg er desperat og prøver å overbevise dokke om at det var ikkje så gale, det var ikkje noke gale heller!) Fekk julepresanger til 9 stk pluss, pluss. Eg gleder meg sånn til jul no!

Skal forresten ikkje til Hawaii likevell. Har snakka om det veit dokke. Linda som eg skulle reise med fekk ikkje lov av ASSE (organisasjonen ho er i her), og eg fann ut i dag at eg har mykje heller lyst å bruke tid og penger på å oppleve Minnesota og det som er her med vertsfamilien min enn å reise til Hawaii. Eg har det veldig bra her som sagt, og eg føler ikkje eg går glipp av noke viktig om eg ikkje reiser til Hawaii.

Det skal visst bringe lykke å sove med eit norsk flagg under puta, og det trur eg jammen det at det gjer også, for eg har det veldig bra og eg føler meg veldig heldig som har så gode folk rundt meg.

Natt-shopping i Rochester ++

No er eg kjempe trøtt endå klokka berre er halv 8. I går var eg på kina restaurant med nicole og mora hennas etter basketball trening, det var kjempe hyggelig. Så kom eg heim og tok på meg pysjebuksa og tenkte eg ikkje skulle ut meir den dagen. Men så ringte telefonen min og det var nicole. Så då gjekk Nicole, Taylor og meg på Bowling. Dei er juniora begge to. Annika ringte også i går og sa at eg kunne vere med ho og vertsmora hennas på shopping i natt. Det blir kjempe kjekt! Vi reiser klokka halv 2 i natt til Rochester, butikkane opner klokka 3 am. Det er Black Friday i morra og det er kjempe masse salg i butikkane, så dei opner dei grusomt tidlig. I fjor var det ein mann som vart trampa i hel uttafor Walmart i Minneapolis /St. Paul. Crazy Crazy. Eg har vore på Slipknot konsert før og stått heilt framme i midten heile konserten så eg forsvinne ikkje så lett! Dette skal bli kjekt!

I dag tilbrakte eg halve dagen hos mora og faren til Paul, vertsfar på Thanksgiving. Det var kjekt, fekk møte mange i slekta deira. Vi lagde noke fra "Boller til Burritos" kokeboka mi fra 9-klasse. Ein marokansk rett med couscous og gulrøtter, løk, paprika og squah. nam nam! Dei lagde det mens eg var oversetter og rettleiar! Hadde aldri laga det før!

På lørdag skal vi til Lake City og ta manikyr, det blir digg :D så skal vi på en Hallmark butikk også. Trur dei selger det meste der..

Eg har fortsatt ikkje sett New Moon!

wonderful weekend

Peanut Butter Cups most have been sent from heaven. I learned how to make them yeaterday so look forward to next year people! Dei er nam nam :) I Btw, Linda also thought be how to make caramel truffles!

I got a fantastic package in the mail on Thuesday last week from Ingeborg HM. Two big milkchocolates, one map and two letters! Underbart :) It's so nice to get mail, especially when it's something Norwegian inside. Ingeborg made a map of the dream she had the night before she sent the letter, that was the funniset dream I've heard in ages.

I will post some pictures another time, now I got to go to class!

dagen i dag

Denne veka har vore lengre enn dei andre vekene syns eg. Det er kanskje fordi eg har trent basketball kvar dag etter skulen. Eg liker basketball det er berre litt forvirrande naar vi faar instruksjonar om korleis vi skal gjere ting. Det blir brukt vanskelige ord osv. Eg foeler eg er ein del av teamet i basketball, trenerane bryr seg faktisk ogsaa. Det er annerledes fra Basketball, men dette har eg sagt foer forresten.

Over til noko anna:
Eg kom paa skulen i dag og saag inn i lunsh delen av skulen det vi ete lunch. Det var sikkert 50 folk der. Gamle folk. Eg spurte litt rundt og det viser seg at det er "Grandparents day" i dag. Er ikkje det kult. Dei har saa mange ulike "dager" her. Skal ikkje se bort i fra at dei har en forelder dag ogsaa.

Noko vi skulle hatt i Norge er "Teacher of the year", og "Student of the week". Det hadde vore en god motivasjon til aa gjere det bra paa skulen, baade for laererar og elevar.

I dag trur eg, daa skal vi stemme over yearbook cover. Eg laga eit forslag. Det hadde vore kjempe kult om det hadde blitt coveret paa aarboka!

Basketball - Don't quit!

Andre dag med basketball trening offisielt avslutta. Der hørtes det kanskje ut som om eg slutta.. men neida, Don't quit! Eg likte det ikkje i går, den første treninga.. Då tenkte eg seriøst på å berre gå opp til "the office" og spørre om eg kunne slutte, men eg gjorde det ikkje. Eg bestemte meg for å prøve ei veke og sjå om det vart bedre, og det går faktisk bedre og bedre. No har eg berre hatt to treninga, men eg merka allerede framgang. No skal eg fortelle kva som skjedde i går som ikkje var så kjekt.

DAG 1 MED TRENING:
Då eg kom til practice hadde eg ikkje ete noke mat sida klokka 11, så magen min var heilt tom, og eg hadde ikkje energi. Midt i treninga begynte ryggen min å verke, så begynte magen min å verke, etter kvart vart eg veldig kald i panna osv. Til slutt var eg svimmel så eg måtte sette meg ned. IKKJE TREN PÅ TOM MAGE. That did not make my day at all. Ofc, i går hadde vi trening rett etter skulen i to timer, og i dag klokka 5 til 7. Mykje bedre spør du meg.. Eg fekk komt meg heim og spist og så trent. Herrlig.

DAG 2 MED TRENING:
Det er faktisk ikkje så mykje springing som eg trudde det skulle vere. Vi varmer opp og har forskjellige "drills" etter på. Det er det treninga er, forskjellige "Drills"- som dei kaller det. Lærte meg forresten eit nytt ord i dag; "Huzzle" which mean jog. Do not walk, Huzzel! Basketball er heilt annerledes enn Volleyball. No tenker dokke sikkert: "Selvfølgelig". Men det var ikkje det eg meinte. Då eg spillte Volleyball vart eg ikkje inkludert av trenerene. Når det var noko dei trudde eg ikkje kunne gjere, eller noko dei ikkje gadd å forklare sa dei berre: You can pass Oda. Sentre altså, back and forth. I basketball blir eg inkludert i spillet og treneren kjem opp til meg og seier "Good job, or Good try" endå eg ikkje greide det vi skulle gjere. Det har vore veldig vanskelig av og til. Alt er så nytt og forvirrande, og eg veit ikkje kvar eg skal gjere av meg. På slutten av treninga kom treneren opp til meg og sa at eg var atheltic og at eg kanskje kunne spille en gang! Eg blir så glad når folk seier sånt, særlig når eg trur alt gjekk dett vest. That made my practice. Noke anna som made my practice var at eg satt på med Nikki heim, ho er junior. Nikki er veldig snill, og ho seie hei til meg på skulen og er alltid blid og grei! Basketball will be fun - I will not quit!

have to go to choir, tuddeluu!!

I'm sitting in the library right now. I have study hall the first half hour, and since it is monday I don't have any homework. I'm wondering what I'm going to do second hour since I have Study Hall that hour too. I had a great weekend and I wish it could last so much longer than it did. The time is running by so fast here. I close my eyes and BOM it's weekend. I signed up and payed for Basketball, and that begins today. I am a little bit nervous. In Norway I only played basketball in P.E, not on any team, so this will be interesting. I heard it was a lot of running, and I don't like to run. Wish me luck! I have to go to Choir now, so toodeluu!

Family gathering at Mall of America - wonderful!

I am luckyest person in the world! No words can describe the joy that I feel. Today I met my relatives at the Mall of America. It can't get much better now.

I woke up at 6.30 so we could drive to Minneapolis 7.30. It took two hours to Minneapolis, the capital of Minnesota, along with St Paul. When we arrived 9.15, there were no shops open so we walked around and found out which stores we wanted to visit. Mall of America is USA's largest shopping center, with four floors and rides and rollarcostars in the middle inside. While we walked around I couldn't stop thinking about what was going to happen at noon. I was about to meet my second-cousins for the first time.

Background history
Dad's aunt, Birgit, immigrated to the United States when she was 17 in 1914. She married Arthur Charles from Scotland. They had three children. One of them named after Charles himself. They called him for Charles too. Charles married May Beth, I met her today too, together with her children, Chuck, Colette, Cece and Carol. Candy could not come, she lives in Alabama. They are about 40 - 50 years old, if I have read the family tree correctly. This family History is so interesting!

The moment I had waited for
At twelve I was very excited. We went down to the Underwater adventures waiting. They planned to park in the "garage" next to the Underwater Adventure park. I was really nervous. What if I didn't recognize them? I had only seen Chuck on a picture before. It was difficult to concentrate on other things where I stood waiting. I tried as best I could to provide a picture of Chuck. I hadn't really realized that I was about to meet my realitives that I had heard so much good about the past year. After a while I heard my hostmom, Linda, say my name and when I turned around I saw three women and one of them had a welcome sign in the hand she had made herself. That was Colette. I had not expected to get a welcome sign! A few seconds later came Chuck and their mother, May Beth. It was a completely amazing moment. I was so happy that I got tears in my eyes. A large shark-bear went by and we took a picture. Colette could sing the Norwegian national anthem. We sang it together and videorecorded it. It was super fun!

Lunch, photo album and gifts
We went to eat, but since it was no tables ready, we sat down on a bench and looked at family photos they had brought. They had an image of Klaus, my grandfather, where he stood on the steps of the cabin of my grandmother. They didn't know that it was my grandfather so it was so cool to be able to say "That's my grandfather!" They had many pictures of Bergit, both young and elderly. Very beautiful lady. They had a picture of Valborg, sister to Birgit, who died when she was only 17 years old. When I sat there looking at the pictures I could mind thinking hwo nice it would be for my grandmother and my dad to be where I was. Chuck had even printed out the big family tree on an A3 sheet of paper or larger. They had presents for me, they are so generous! They were too nice. A turquoise scarf (they did not know that my favorite color was turquoise), a lovely pair of gloves (nor did they know that I had lost my mittens.) They had a sweater with "Minnesota" on for me, and a name and address - sign for my suitcase. I gave them bracelets that I had made.

They must be some of the most pleasant people I have ever met. As if they were sent from heaven, they were so nice! Very generous too, they paid the lunch for everyone. I got tickets for the carousel also, that Kali and I tried later. They had a very close relationship and a sense of humor that was fantastic. Very easy-going people, and I really had a great time. I am very proud that I am related to them. It was a delight. The day was a delight, and I didn't want it to stop. No words or pictures can describe this day well enough!I feel very lucky that I got the opportunity to get to know them. And I am very thankful to my host family that took me to Minneapolis!

Slektstreff på Mall of America - underbart!

Eg er den heldigaste i heile verda! Ingen ord kan beskrive den gleda eg føler. I dag har eg møtt slketningane mine i Mall of America. Det kan ikkje bli stort bedre no.

Sto opp i halv sju - tida for vi skulle reise klokka halv åtte. To timar tok det til Minneapolis, hovudstaden i Minnesota i lag med St Paul. Då vi kom kvart over ni var det ikkje butikkane opna så vi gikk rundt og fann ut kva butikka vi ville gå i. Mall of America er USA sitt største shopping senter, men fire etasjer og tivoli i midten inne. Mens vi gikk rundt om kring kunne eg ikkje la vere å tenke på kva som skulle skje klokka tolv. Eg skulle møte tremenningane mine for første gang.




Bakgrunns historie
Pappa si tante, Birgit, immigrerte til USA då ho var 17 år i 1914/1915. Ho gifta seg med Arthur Charles frå Ireland eller skottland. Dei fekk unga. Ei av dei oppkalla dei etter Charles. Dei kalte han også for Charles. Charles gifta seg med May Beth, ho møtte eg i dag sammen med ungane deira, Chuck, Collete, Cese, og Carol. Candy kunne ikkje komme, ho bur i Alabama. Dei er vell i 40 - 50 års alderen om eg har lest familie treet riktig. Dette med slektninga er så interessant!






Øyeblikket eg hadde venta på
Klokka tolv var eg kjempe excited. Vi gjekk ned til Underwater adventures og venta. Dei skulle parkere i "garasjen" og kom inn inngangen der. Eg var virkelig nervøs. Kva om eg ikkje kjente dei igjen? Eg hadde berre sett Chuck på bilde før. Det var vanskelig å konsentrere seg om andre ting der eg sto å venta. Eg prøvde så godt eg kunne å danne meg eit bilete av Chuck. Det hadde ikkje heilt gått opp for meg at eg endelig skulle få møte dei eg hadde hørt så mykje godt om, dei som eg var i slekt med. Etter ei stund hørte eg Linda, vertsmora mi seie navnet mitt og då eg snudde meg såg eg tre damer og ein av dei hadde eit velkommen skilt i handa ho hadde laga sjølv.Det var Collette. Eg hadde ikkje forventa å få velkomstskilt! Nokre sekund etterpå kom Chuck mora deira, May Beth. Det var eit heilt fantastisk øyeblikk der vi alle stod. Eg vart så glad at eg felte noken tårer. Ein stor hai-bamse gjekk forbi og vi tok bilde alle sammen. Collette kunne synge Norges nasjonalsang. Vi sang den ilag og filma. Det var kjempe kjekt!


Lunsj, fotoalbum og presanger
Vi gjekk for å spise, men det var fullt og vente tida var på 45 minutt, så vi satt oss ned på ein benk og såg på familie bilder som dei hadde tatt med. Dei hadde eit bilete av Klaus, farfaren min, der han stod på trappa ved hytta til farmor. Dei visste ikkje at det var farfar så det var så kult å kunne seie "That's my grandfather!" Dei hadde mange bilder av Birgitt, både som ung og eldre. Very beautiful lady. Dei hadde bilde av Valborg, søstra til Birgit som døde då ho var berre 17 år gammal. Då eg satt der å såg på bilder kunne eg ikkje la vere å tenke på kor kjekt det hadde vore for farmor å vert der, og pappa. Chuck hadde til og med skrive ut det store familietreet vi hadde på eit A3 ark eller større. Dei hadde kjøpt presanger til meg, dei skjenerøse! Dei var alt for snille. Eit turkis skjerf (dei visste ikkje at yndlingsfargen min var turkis), eit nydelig par med votter (dei visste heller ikkje at eg hadde mista vottane mine.) Dei hadde med seg ein genser med "Minnesota" på til meg, og eit navn og adresse - skilt til kofferten min. Eg gav dei armband som eg hadde laga.

Dei må vere nokre av dei hyggeligaste personane eg har møtt noken gong. Som om dei var sendt fra himmelen, så kjekke var dei! Kjempe snille, ikkje minst skjenerøse ettersom dei betalte heile lunsjen til alle sammen. Eg fekk bilettar til karusellane også noko som eg og Kali prøvde seinare. Dei hadde eit veldig nært forhold og ein sans for humor som berre var heilt fantastik. Veldig omgjenngelige folk, og eg storkosa meg heile tida. Eg er veldig stolt som er i slekt med dei. Det var ein fryd. Dagen var ein fryd, og eg ville ikkje at den skulle slutte. Ingen ord og bilder kan beskrive denne dagen godt nok!

Og resultatet av giddalaus blogging vart:..

Video

Resultat av giddalaus blogging!

Det kjem ein video her snart, så stay seated!

-"What are you hunting for?" -I'm hunting for Candy!

Gårsdagens Halloween var super kjekk. Eg var også i Rochester å handla med Annika, Linda og Paul, begynte å gå tom for klede. Linda og Paul slapp oss av på kjøpesenteret etter å ha kjørt i 45 minutt. Annika og meg brukte 2 timer på berre ein korridor, og då vi kom ut på den andre sida etter 3-4 timar hadde vi ikkje kjøpt halvparten av det vi kom for å kjøpe. Eg trengte klede men kjøpte berre 2 t-skjorter. Eg greie aldri finne klede eg virkelig liker, det er så vanskelig endå det er masse fint her i butikkane. Men men, håper det ikkje er så lenge til neste gang.

Klokka halv 6 var vi heime igjen og eg henta kostymet eg lånte av Kali og fôr bort til Annika. Vi gjekk Trick or Treat med vertssøskene hennar. Gatene krydde av unger og vaksne, og husa var pynta og godterier vart delt ut. Vi sa"Trick or Treat!" og når vi fekk noko så vi "Thank you". Eg såg Sponge Bob kostyme og mange hadde kledd seg ut som hekser. Vi ringte på eit hus der dei hadde laga til ein spøkelses tunnell i garasjen. Vi gjekk inn og skreik heile vegen ut igjen. I ein av hagane var det laga til ein kirkegård vi måtte gå igjennom, med masse skumle figurer og døde skjelletter. Dei fikk ikkje så masse besøk av dei småe ungane som var ute å gjekk "Trick or Treat".
Halloween i USA er som Nyttårsafta i Noreg, men her gjer dei meir ut av det. Vi ringte på dører og dei vaksne som opna hadde kledd seg ut og malt seg i fjeset også. Nokre hadde laga spøkelseshus, og i eit hus fekk vi kakao. Det var gresskar med lys i overalt, og dei vaksne fulgte dei minste ungane rundt om kring. Halloween er ein strålandes høgtid!