fredag 17. juli 2009

Nikon med på reisa!

Hei og hå! No har eg jobba og slete i snart 16 dagar og har berre 8 dagar igjen. Det er no kjekt på Helsetunet, mange kjekke pensjonistar og ikkje minst kollegaer :) Ettersom eg har blitt litt lei av oppvask i 3-4 timar kvar jobbdag, skal det verte godt med 3 vekers ferie før avreise den 25. No er eg godt rusta for eitårs-opphaldet, for no har eg nemleg skaffa meg Nikon D90! Min kjære pappa og eg besøkte Bjarne Reierkvam i går på butikken for å høyre om dei hadde dette fantastiske kameraet. Og ikkje før vi kjem inn døra, ser vi kameraet posére bak glasdøra i butikken. Etter mykje om (og ikkje men) slo vi til. Det som var planen min var å kjøpe kameraet etter lønningsdagen min 12 august, men Bjarne er ein god selger... Når turistar kjøper noko i Noreg slepp dei å betale moms på vara (ikkje mat trur eg) fordi dei skal som regel ut av Noreg før det har gått 30 dagar. Om ikkje lenge har eg også blitt ein "sort of" turist i Noreg og kan få det same tilbudet. Så alle som skal bu i utlandet eit år eller lengre, kjøp ting i siste liten før dokke reiser slik at dokke slepp å betale moms. Ambefalast.

Eit av dei første bileta eg tok. Ikkje klag på bakgrunnen, veit den er litt distraherande! Frå venstre: Min kjære farmor Kirsten, Onkel Trond, Pappa Øyvind og kusine Åse.

I morra skal eg i bursdag, så då skal eg virkelig få bruk for "boksen som fangar augeblikka". Marte frømannen min er 18 år i dag og det må sjølvsagt feirast! Tuddelidu folkens og god helg! :)

Btw, fann nettopp ut at eg har kortlesar til San Disk Secure Digital minnekortet innebygd i MacBook'en folkens! Det er berre det smartaste eg har vore utfor på lenge. No slepp eg å drakse på kortlesar! I love mac <3

mandag 6. juli 2009

Gamleheim med Play Station, taco, og lan i år 2070?

Eg jobbar jo på ein gamleheim, og eg kan ikkje slutte å la vere å tenkje på kva vår generasjon kjem til å fordrive tida med på gamleheimen med når den tida kjem... Kjem det til å gå i play station, mobil, mp3, Ipod og DS m.m? Kanskje fiskepuddingen vert bytta ut med taco eller pizza. Det trur eg faktisk.

Ikkje verdas mest kreative bilete, men dette er vertfall helsetunet. Døra rett fram er vareinntaket til kjøkkenet, der eg jobbar :)

Når eg til dømes er åleine på bussplassen og ventar på bussen tar eg som oftast opp mobilen... Ikkje fordi eg skal svare på ei melding eller ta telefonen når det ringer... Nei, rett og slett berre fordi det skal sjå ut som eg er opptatt og ikkje kjedar meg. Eg trur vertfall at det er grunnen, kvar skal eg sjå når eg ikkje veit kvar eg skal sjå? Det går som oftast i tetris på bussplassen. Men over til poenget. Her sitt eg med mobilen, mens det sit ei eldre dame med avisa ved sida av meg. Ho har ikkje vakse opp med all den teknologien som har vorte så trengande for dei fleste. Nei enten sit ho med avisa eller så ser ho ut i lufta. (som oftast ser ho ut i lufta, for avisa har ho lest om morningen). Verda forandrar seg...

I pensjonist-tida skal ein dyrke hobbyane sine. Om ein ikkje har ein hobby er det ingen vits i å vere pensjonist. Det ein ikkje fekk tid til som ung, har man no massevis av tid til. Enten det er brodering, frimerker, quilting, eller gjere det fint i hagen. Dette er vell noko av det pensjonistane no til dags interesserar seg for, men kva kjem pensjonistane i år 2070 til å gjere? Det einaste eksempelet eg fann på no var data/pc. Tenk om alle 15- 40 åringane hadde hatt kvar sin pc eller mac i år 2070. Gamleheimane kunne arrangert lan og greier, døds kult :p

Det er jo ingen som har lyst å verte gammal, men høyres det så gale ut? Kanskje det vert litt irriterande å høyre på at sidemannen på gamleheimen høyrer på Lady Gaga kjempe høgt fordi høyrselen er redusert, og alt maset om: "Kooo-oor er Iphooone-en m-min?"
Konklusjon: Eg gledar meg litt til eg blir gammal!

Godkjenning med vilkår

Skulle eigentlig skrive innlegg om ditta for lenge sida, men har hatt det litt travelt med jobb osv.. men here it comes! Eit lite...

For ei stundt sida fekk eg brev frå skulen (på vassenden) at eg kan få året mitt godkjent som eit vg2 år. Vilkåra var at eg tar fellesfaga som privatist og går opp i eksamen når eg kjem tilbake om hausten. Eg må selvfølgelig ikkje stryke på eksamen... Og nesten- godkjenninga er klart ein gladnyheit! No slepp eg å gå rundt å vere usikker på om eg får det godkjent eller ikkje. No er det berre opp til meg eigentlig. No kan skuldrane senkast resten av sommaren! Det har ikkje heilt gått opp for meg at det nesten berre er sju veker att til avreise! Og dei vekene kjem til å gå ekstremt fort, sånn som sommaren generelt gjer...

fredag 26. juni 2009

2MKA eller 3MKA?

Eg veit ikkje om eg kjem til å få ordet mitt godkjent som eit teljande år eller ikkje. Om eg får det begynner eg i tredje klasse medie og kommunikasjon forhåpentligvis i den same klassen. Men om eg ikkje får det må eg gå andre klasse opp att.

Det er umulig for meg å vite kvar fordelane ligg. Om eg må gå andre klasse opp att går eg i ein klasse under alle eg kjenner og alltid har vore på lik linje med i snart 16 år. Eg får heller ikkje vere russ med dei eg kjenner best. Eg skulle nok greid å bli venner med dei som er yngre enn meg, men eg treng at det er litt jordnært og trygt rundt meg trur eg. No har eg nesten klart å setje meg inn i jobben som kjøkken assistent på Helsetunet, men eg er fortsatt ikkje heilt trygg på det eg gjer, og eg kjenner ikkje så mange der endå. Eg vil ha hukommelse til å huske alle arbeidsoppgåvene mine og korleis eg skal gjere dei, eg vil også ha tillit frå dei eg jobbar med. Men det kan eg ikkje få uten at eg jobbar for det. Akkurat sånn er det med vener også, ein må jobbe for eit vennskap, for det er veldig få som "klikker". Eit nytt sted virkar utfordrande og spennande, men eg trur eg treng å vite at eg kjem heim til det eg kjenner. Veit ikkje om eg greide å formulere det logisk her, men det er logisk.

Då eg meldte meg på dette opplegget var eg fullt klar over at eg kanskje ikkje fekk året godkjent. Eg vert ikkje fullstendig knust heller om eg ikkje får det godkjent, men selvfølgelig ynskjer eg dét. På High school må eg ta fag som liknar mest mogleg på dei faga eg ville hatt i andre klasse her heime, altså mediefag. Eg må ta alle fellesfaga som privatist neste år, og det er veldig mykje arbeid. Det viktigaste av alt er at eg ikkje slit meg ut med skule og privatist faga, men heller brukar energi på å oppleve også. Vitsen med eit utvekslingsår er jo å oppleve andre kulturar og mennesker. Ein må også gi noko tilbake og vere ein god ambassadør for landet sitt. Det blir vell eit utfordrande år, og eg må leve eit dobbelt liv på ein måte for å greie det, men veit dokke KVA, eg tar det litt som det kjem!:)

mandag 8. juni 2009

Ei informativ helg, med karusellar og ambassadebesøk

Slektsbesøk, Ambassadebesøk, Tusenfryd og Slip-test var stikkorda for denne helga. Heile familien reiste til Oslo på torsdag, budde hos tante Randi og Co, og hadde det supert heile helga!

No har det virkelig begynt å gått opp for meg at no er det ikkje lenge igjen før avreisen i August. Eg kan nesten ikkje vente! Så snart eg var ferdig med den hektiske tentamen/prøve eksamen i avisjournalistikk på torsdag reiste vi til Bergen. Derfra tok vi fly til Oslo, der været ikkje var fullt så bra som i Bergen.

Ambassadebesøket
På fredag lysna været, og eg og pappa tok turen til den amerikanske Ambassaden. Med tanke på min eigen sikkerhet, veit ikkje kor mykje eg kan skrive om det besøket, men eg kan sei at det er veldig streng der. Pappa fekk ikkje komme inn, så eg gikk aleine, noko som ikkje var noko problem. Derimot, vart pappsen litt stressa, for han hadde gleda seg til å sjå korleis det såg ut der inne. Visumet betalte eg 900 kroner for, og eg fekk faktisk visumet og passet i posten i dag. Praise to the Ambassaden! Om eg ikkje hadde tatt med fødselsattesten min, hadde eg ikkje kunne ha tatt flyet heim att ettersom ambassaden måtte ha passet mitt. Ambassaden føltes som et godt sikra postkontor, der eg fekk kølapp til intervjuet som berre varte i norke minutt. Ei maskin tok fingeravtrykka mine og eg gjekk ut att med auger i nakken. Etter å ha stått i kø uttafor i ca 20 minutt, tok berre besøket på ambassaden 10-15 minutt. Skulle gjerne lagt ut nokre bilder, men det var ikkje lov å ha med mobil eller kamera inn.





Møte med Eva

Eg møtte også Eva, koordinator i Explorius denne dagen. Ho er veldig hyggelig! Eg føler meg veldig inkludert i opplegget. Explorius tar inn eit visst anntal studentar kvart år, og dette gjer at dei veit navnet på alle studentane og foreldra deira. På informasjonsmøtet på søndag kvapp eg litt ettersom dei visste kven alle var. Eg spurte Kathrine, den daglige leiaren i Explorius, om kor konfirlutten min var og ho sa: "Den ligger der borte, Oda Marie". Explorius er virkelig eit godt eksempel på korleis ein studentorganisasjon skal vere! :)

Tusenfryd
På lørdag var vi på tusenfryd, den nye karusellen Spin Spider var kjekk, men eg har vore i kjekkare karusellar
før. Eg stod foressten EIN TIME i kø sammen med Ingrid, Marte og Claire. Derfor gadd vi ikkje ta den meir. Tusenfryd var kjempe gøy då!




Claire, meg, Marte og Ingrid i Spin Spider. Foto Øyvind Lyslo med sitt fantastiske zoom på Kameraet!


Informasjonsmøte

Klokka 10 på søndag møtte eg Linda i Drammen, vi skulle ta Slip-testen, ein engelsktest alle som skal til USA må ta. Eg trur vi måtte ta den fordi dei skulle kva slags nivå vi er på når det gjeld engelsk, slik at vi ikkje vert plassert i fiel engelskklasse neste år. Den første delen av testen var latterlig- enkel, men den siste delen var ekstremt vanskelig, der vi måtte svare på sånne tenke-seg-til-spørsmål om klor i basseng osv. Eg har ingen idé om korleis den siste delen gjekk.

Då vi var ferdig med testen klokka 12.00 hadde Explorius informasjonsmøte 13.00 der dei snakka om korleis vi kunne forberede oss best mulig, alt frå A til Å. Dei hadde med seg to tidligare utvekslingsstudentar som hadde vore i USA i for fjor. Han eine gjekk faktisk på media og kommunikasjon i Drammen og hadde utvekslingsåret sitt i Minnesota! Året sitt fekk han godkjent og han hadde matte med andre klasse då han kom heim. Eg har jo ikkje matte i andre klasse, så no er håpet mitt om eit godkjent år, forsterka.

Foto: Den flinke fotografen Linda Hjelle!

Det dei snakka om på møtet har eg egentlig skrive litt om i innlegget: "Good to know". Ein ting eg kan sei noko om som eg ikkje har sagt tidligare er reglane på skulane der borte. På nokre skular får dei ikkje sminke seg, og dei fleste har kles-kodar.
På skulen til ho tidligare utvekslingsstudenten på Exploriusmøtet fekk dei ikkje gå i singlett, bukser med hull i, eller kjolar som var gjekk høgare opp enn til kneet. Eg veit ikkje korleis det er på min skule men eg skal spørre vertsfamilien min neste helg, når eg skal snakke med dei i telefonen. Eg glede meg :) Har veldig mykje eg lurer på.

Om de vil lese meir om informasjonsmøtet, gå innpå Linda sin blogg!